ÅPNINGSSCENEN

SCENE 1 AKT 1 ALT ER 1

pianoet klimprer ouvertyren sørgmodig i bakgrunnen.

DULCAMARA: Kjærlighet er den sekulære guddommen. Det er fremdeles det som trumfer alt. Men kjærligheten er også penger. Penger er ikke makt. Det er ikke makt. Penger er kjærlighet. 

(tar en klunk av flaska si) Jeg drikker kjærlighet, med hele meg. Kjærlighet er det ordet som betyr minst for meg, når jeg tenker meg om. 

Her står jeg
klemt inne i et drama i en landsby og lar regnet skylle over meg. Hadde jeg bare hatt en paraply, Men akk og ve. Det har jeg jo selvsagt klart å ikke få med meg. Bakdelen med å spesialisere seg på å selge unyttige ting. Fordelen er at ingen andre selger det. Det er selgers marked som det heter på fagspråket. Minner meg om en aria jeg hørte en gang.... tam ti tam ti tam... 

Kom til meg om du det er noe du ikke har bruk for. Jeg har det garantert. 

for eksempel... (synger igjen.)
er ikke den flott? Den har en eiendommelig klang, finner jeg i alle fall. tam ti tiiii... 

akkurat der ja. 

hvor var jeg? Jo kjærligheten ... kjærligheten er det mest idealistiske som finnes og dermed det minst realistiske. Men ikke si det til dem (peker på hovedpersonene) det ville ødelagt spenningen TOTALT! . En annen måte å si at det moderne forholdet mangler sikkerhet på er å si at det befinner seg KONTINUERLIG på grensen til skuffelse. 

akk og ve. Jeg har så jævelig krampe i skulderen. Det gir seg ikke. Det er alderen. Jeg har kanskje en ung kropp, men min sjel, ja ved gud, min sjel er eldre enn havet, jeg vet en gammel hval, en som har levd lenge i min kropp, plasker rundt i denne veskeansamlingen av dunster og hydrokarboner, 

MEN NOK OM MEG!!!!
Hva har du der borte da? Virker den? Jeg sa, virker den, trenger du en ny? Jeg har et bredt sortiment av varer jeg har for eksempel denne:
titit ti (han synger) 

men også denne (syng syng syng) 

Grieg sa alltid til meg at moderniteten karakteriseres av en økende avstand mellom virkeligheten og aspirasjon, som igjen genererer skuffelse og gjøre den til en kronisk del av våre moderne liv. sukk (han ser ned på seg selv, som om han er skuffet over sitt eget liv)
vel vel, ikke så mye å gjøre med det. Jeg er jo tross alt bare en bikarakter i dette idé-dramaet, det forstår du enkelt når du kaster et blikk på hovedpersonene, med sin uendelige kapasitet til å transformere virkeligheten til en skuffende opplevelse. Og det er jo spesielt tragisk i en sekulær kultur hvor kjærligheten definerer både meningen og målet med SELVE EKSISTENSEN. 

Minner meg en pasasje i Nieblungsringen som jeg finner spesielt rørende... synger. 

Det som er så beyond sørgelig er at i bunn og grunn inneholder hetroseksuell romantisk kjærlighet de to viktigste kulturelle revolusjonene i det 20.århunde; 

individualiseringen av livsstiler og intensiveringen av emosjonelle livsprosjekter; og økonomiseringen av sosiale forhold; de økonomiske modellenes standhaftige evne til å forme selvet og selve dets emosjoner. 

sagt med andre ord; hvem vil ha ferske bananer?! Ferske bananer til salgs, ta en for prisen av tre . Du ser litt lumsk ut hvordan går det med kreativiteten, jeg har en hel serie med mini-discer med affirmasjoner vi kan høre på sammen hjemme hos meg i sofaen med ei litta flaske rødvin garantert til å vekke skapertrangen i deg, jeg lover deg jeg lover deg....er på sesong 9 av the Wire allerede. hva med deg? Synger: «mon amy m ́avait promis» 

Hvordan glemme det uforglemmelige? Hvordan noensinne kunne åpne seg igjen for muligheten til å bli såret? Løsningen er å ikke åpne seg, men å handle som om man er åpen. Den åpna AAAA i tårnarien..
Hvordan var den igjen tamtamtam.